Her om dagen så leste jeg en bok om barneoppdragelse. Den handlet om grunnlaget for all barneoppdragelse, nemlig kjærlighet. De fleste foreldre elsker barnene sine oppriktig, men den tragiske sannheten er at langt flere barn enn vi tror ikke føler seg elsket.
Hvordan kan det ha seg at 1000-vis av tenåringer sier at de ikke kjenner seg elsket av mor og far, når sannheten er at de er høyt elsket?
Boken jeg leste tok for seg 4 faktorer som må til for at barnet skal føle seg elsket, og den ene faktoren var øyekontakt.
Mange foreldre er rett og slett for opptatt med ting og tang, og de har ikke tid til å sette seg ned å se barnet dypt inn i øynene når de snakker med det. Ubevisst vil barnet oppfatte “vil du ikke se på meg? Er det noe galt med meg?”.
Kanskje vi rett og slett må sette ned tempoet litt og ta oss tid til å se barnene våre dypt inn i øynene, gjerne med smil og gode ansiktsuttrykk. Det er en av de 4 grunnleggende måtene vi kan fortelle våre barn at vi elsker dem, slik at de føler det.
Siste kommentarer